Anti-TPO (Antistoff mot thyreoidea peroxidase)
S-Anti-TPO (Antistoff mot thyreoidea peroxidase)
Referanseområde
0-7 d ≤117 kIU/L
7 d-4 mnd ≤ 47 kIU/L
4 mnd–1 år ≤ 32 kIU/L
1–7 år ≤ 13 kIU/L
7–12 år ≤ 18 kIU/L
12–20 år ≤ 26 kIU/L
≥ 20 år ≤ 34 kIU/L
Indikasjoner
- Mistanke om autoimmun thyreoideasykdom
- Spes. Hashimoto
- Graves sykdom
Prøvetaking/prøvemateriale
1 ml serum.
Tolking
Høye verdier:
- Autoimmun thyreoditt
- Graves sykdom
Thyreoidea peroxidase spiller en nøkkelrolle ved dannelsen av thyreoidea hormoner. TPO har en viktig funksjon ved jodering av L-tyrosin samt kopling av resulterende di- og trijod tyrosiner til hormonene T3 og T4. Ved 90% av pasientene med kronisk autoimmun thyreoditt kan antistoffer mot TPO påvises. Ved pasienter med Graves sykdom kan anti-TPO antistoff påvises i 70% av pasientene. Autoimmun thyreoditt er relativ hyppig med prevalens på 1-2% og en av de hyppigste årsakene til ervervet hypothyreose. Hyppigst er autoimmun thyreoditt hos kvinner etter fødselen (7-9%).
En normal anti-TPO-verdi utelukker ikke autoimmun thyreoditt!
Størrelsen av titeren korrelerer ikke med sykdomsaktiviteten. Derfor er det ingen vits å bruke anti-TPO som indikator for sykdomsforløpet. Likevel kan residiv oppdages med ny stigning av anti-TPO antistoff. En autoimmun thyreoditt er assosiert med stigning av inflammasjonsmarkører (f.eks. CRP).
Ved mistanke om autoimmun thyreoditt og negativ anti-TPO kan man analysere i tillegg
anti-thyreoglobulin antistoff (anti-Tg). Pga. lavere sensitivitet av anti-Tg bør analysen utføres bare hvis anti-TPO er negativ.
Analysemetode
ECLIA, Cobas e802 (Roche Diagnostics).