Digoksin

​S-Digoksin

Analyseres i Ålesund og Molde.

Handelsnavn

Lanoxin™

Terapeutisk område

0,6 – 1,3 nmol/L
Toksisk konsentrasjon: > 2,6 nmol/L

Indikasjoner

• Terapikontroll
• Utredning ved intoksikasjon

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 ml serum. Blodprøvetaking minst 3-4 timer etter i.v. injeksjon og minst 6-8 timer etter peroral dosering.

Tolking

Digoksin er en glykosid til planten Digitalis lanata og har positive inotrope og negative kronotrope effekter på hjertemuskulaturen. Digoksin utskilles stort sett uforandret gjennom nyrene. Pga. et veldig smalt terapeutisk vindu finnes det toksiske reaksjoner ved 5-15% av pasientene som får terapi. Først og fremst er det hjerterytme-forstyrrelser, kvalme, oppkast, diarè og tretthet som ses som tidlige symptomer ved overdosering. Hypokaliemi, hyperkalsemi, hypomagnesiemi, myokard-hypoxi og nyresvikt forsterker virkningen til digoksin. Digoksin avviker fra digitoksin i farmakokinetikken. Digoksin utskilles raskere enn digitoksin. Fordelen er en raskere bedring av de toksiske virkningene etter avsettelsen av medikamentet sammenlignet med digitoksin. Ulempen er at det er vanskeligere å få en konstant plasma-konsentrasjon.
Den terapeutiske serumkonsentrasjonen på 0,6-1,3 nmol/L er anbefalt fra statens legemiddelverket. Europeisk selskap for kardiologi (ESC) anbefaler i sine retningslinjer for diagnostikk og behandling av akutt og kronisk hjertesvikt i 2008 et terapeutisk nivå på 0,8-1,5 nmol/L.
Testens kryssreaksjon mot digitoksin er <1%.

Analysemetode

ECLIA, Cobas e602 (Roche Diagnostics).