GBM IgG

GBM IgG, IgG antistoff mot glomerulus basalmembran

Prøvetaking og holdbarhet (produsentens angivelser)

Analysen utføres i serum. Lipemiske, hemolyserte eller mikrobielt forurensede prøver kan påvirke resultatene og må ikke brukes.
Sentrifugerte prøver lagres ved 2–8 °C.

Begrensninger

En endelig klinisk diagnose må ikke stilles på bakgrunn av resultatene av en enkelt test, men må først stilles av legen når alle resultater av kliniske undersøkelser og laboratorieundersøkelser er evaluert.

Anvendelsesformål

EliA GBM er beregnet til in vitro kvantitativ måling av IgG antistoffer rettet mot α3 kjeden av kollagen IV i humant serum og plasma, til hjelp ved klinisk diagnostisering av Goodpastures syndrom og anti-GBM-sykdom.

Sammendrag og forklaring av testen

GBM-antistoffer forekommer hos pasienter som lider av Goodpastures syndrom, anti-GBM-sykdom, og ANCA-assosiert vaskulitt. Goodpastures syndrom defineres ved kombinert forekomst av progressiv glomerulonefritt, lungeblødning og antistoffer mot glomerulus-basalmembranen (GBM). En mer begrenset form, som kun berører nyrer og lunger, kalles anti-GBM-sykdom. Til diagnostisering av både Goodpastures syndrom og anti-GBM-sykdom, kreves forekomst av GBM-antistoffer. Opp til 10 % av ANCA-positive pasienter har GBM-antistoffer, hvilket indikerer et alvorligere forløp av nyreskade.

Analysen for GBM antistoff har meget høy spesifisitet, bortimot 100 %.

Det er ingen internasjonale standarder for GBM antistoffer. Resultatene oppgis i arbitrære EliA kilo-Units/L, kU/L.

Tolking av testresultater

Områdene (negativ, gråsone, positiv) som anbefales for evaluering av resultatene er:

Test: GBM IgG

Enhet: EliA kU/L. Metodeavhengig enhet.

Negativ: < 7

Gråsone: 7 – 10

Positiv: > 7,0

Gråsonen regnes i utgangspunktet som negativ, men er usikker/equivocal.