Immunglobulin A, G og M

​S-Immunglobulin A, G og M

Se også s-Proteinelektroforese
 
Analyseres i Molde og Ålesund

Referanseområde

Immunglobulin G
1-6 mnd               2,3 - 9,5    g/L
6-12 mnd             2,3 - 7,3    g/L
12-18 mnd           4,1 - 12,1  g/L
1,5-2 år                 2,8 - 9,9    g/L
2-3 år                    3,7 - 11,7  g/L
3-4 år                    3,8 - 17,9  g/L
4-6 år                    5,6 - 15,4  g/L
6-9 år                    6,0 - 14,6  g/L
9-12 år                  5,5 - 15,2  g/L
12-18 år                6,5 - 14,6  g/L
18-50 år Menn     6,1 - 14,9  g/L
18-50 år Kvinner  6,9 - 15,7  g/L
≥ 50 år                   6,1 - 14,9  g/L

Immunglobulin A
0-1 mnd              0 - 0,1      g/L
1-6 mnd              0 - 0,4      g/L
6-12 mnd            0 - 0,8      g/L
1-4 år                   0,1 - 1,4   g/L
4-7 år                   0,3 - 1,9   g/L
7-10 år                 0,3 - 2,0   g/L
10-13 år               0,5 - 2,2   g/L
13-16 år               0,3 - 2,5   g/L
16-18 år               0,7 - 2,6   g/L
18-50 år               0,7 - 3,7   g/L
≥ 50 år                 0,7 - 4,3   g/L

Immunglobulin M
0-1 mnd              0 - 0,7      g/L
1-12 mnd            0 - 1,3      g/L
1-4 år                   0 - 1,8      g/L
4-7 år                   0,3 - 1,8   g/L
7-10 år                 0,2 - 1,6   g/L
10-13 år               0,3 - 2,1   g/L
13-16 år               0,3 - 2,2   g/L
16-18 år               0,3 - 2,3   g/L

≥18 år Menn       0,3 - 1,8   g/L   Ålesund
≥18 år Kvinner    0,5 - 2,6   g/L   Ålesund
≥18 år Menn        0,4 - 2,1   g/L   Molde
18-50 år Kvinner  0,6 - 2,3   g/L   Molde
≥50 år Kvinner     0,4 - 2,1   g/L   Molde       

Indikasjoner

Utredning ved mistanke om immunsvikt som årsak til residiverende infeksjoner. Kontroll av pasienter med myelomatose.  Differensialdiagnostikk av levercirrhose. Mistanke om intrauterin infeksjon (post partum).

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL ikke-lipemisk serum.

Tolking

Det finnes en rekke ulike former av primær hypogammaglobulinemi som kan medføre økt infeksjonstendens. Normal konsentrasjon av IgG utelukker ikke redusert konsentrasjon av subklasser. Selektiv IgA mangel er mest vanlig (3 pr. 1000); affiserte er symptomfrie, men kan få alvorlige allergiske reaksjoner, bl.a. etter blod- og plasmatransfusjoner og immunglobulininjeksjoner (immunisering mot IgA). Sekundære hypogammaglobulinemier kan skyldes defekt syntese (lymfoproliferative tilstander, diabetes mellitus, nyresvikt, medikamenter (glukokortikoider, cytostatika, fenytoin)) eller økt tap (nefrotisk syndrom, brannskader, proteintapende enteropati). Primær biliær cirrhose: markert økning av IgM. Intrauterine infeksjoner: økt IgM i blod fra navlesnor ved fødsel.

Analysemetode

Ålesund: Turbidimetrisk metode, Cobas c702 (Roche Diagnostics).
Molde: BN ProSpec, Siemens Healthineers