LH (Luteiniserende hormon)
S-LH (Luteiniserende hormon)
Analyseres i Ålesund.
Referanseområde
Kvinner:
Follikelfase 2,4 - 12,6 IU/L
Ovulasjonsfase 14,0 - 95,6 IU/L
Lutealfase 1,0 - 11,4 IU/L
Postmenopausal fase 7,7 - 58,5 IU/L
Menn: 1,7 - 8,6 IU/L
Referanseområdet tilsvarer 5.-95. persentil av en frisk populasjon.
Indikasjoner
Kvinner
- Utredning av menstruasjonsforstyrrelser
- Infertilitetsutredninger
Menn
- Diagnostikk av primær og sekundær hypogonadisme
Prøvetaking/prøvemateriale
0,5 mL serum.
Tolking
Luteiniserende hormon (LH) er et glykoproteinhormon som ligner FSH, TSH og HCG, og dannes i hypofysen. Disse hormonene består av en alpha- og en beta-kjede mens alpha-kjeden er identisk ved alle fire hormonene. LH frigjøres rytmisk. Frekvens og amplitude styres av hormonet gonadotropin-releasinghormon (GnRH). I follikelfasen skjer impulsene hver 90 min, i lutealfasen mellom 3 og 6 timer, avhengig av varighet av lutealfasen.
Hos kvinner finnes høye LH- og FSH-konsentrasjoner ved klimakteriet, postmenopause hhv. prematur ovarialsvikt (POF) og alle andre primære forstyrrelser av gonadefunksjonen.
I midten av syklusen stiger LH-konsentrasjonen raskt pga. modning av follikkel. LH fremmer luteinisering av follikkelens granuolsavev, noe som fører til produksjon av progesteron.
Rett etter implantasjon overta HCG den luteotrope funksjonen. Høy LH-konsentrasjon ved samtidig normal FSH-konsentrasjon (høy LH/FSH-kvotient) ses ofte ved kronisk anovulatoriske sykler og ved oligomenorè, spesielt hos kvinner med prematur ovarialsvikt (POF).
Lave LH-verdier hhv. verdier under deteksjonsgrensen sammen med lave østrogen- og FSH-konsentrasjoner ses ved amenorè med årsak i hypotalamus-hyposye systemet, særlig ved anorexia nervosa og alvorlig undervekt.
Hos menn ses høye LH- og FSH-konsentrasjoner sammen med lave testosteron-verdier ved primær skade av testikkelvev. Lave LH- og FSH-verdier hhv. verdier under deteksjonsgrensen ses ved hypogonadisme av hypofysær-hypotalamisk årsak.
Høye verdier (kvinner):
- Primær ovarialsvikt
- Prematur ovarialsvikt (POF)
- Preovulatorisk økning av gonadotropiner
Lave verdier (kvinner):
- Cushing-syndrom ved binyre-tumorer
Høye verdier (menn):
- Primær hypogonadisme
- Kastrasjon
- Klinefelter syndrom
Lave verdier (menn):
- Sekundær hypogonadisme
I spesielle tilfeller med lave LH- (og FSH-verdier) kan det være aktuelt med GnRH-test for videre utredning.
Tidspunkt for prøvetaking er avhengig av klinisk mistanke. Ved menstruasjonsforstyrrelser med enda nærværende menstruasjon bør LH analyseres sammen med FSH mellom dag 1 og dag 5 i sammenheng med diagnostikk av forstyrret ovarialfunksjon. Ved spørsmål om ovulatorisk reaksjon er tidspunktet for LH-bestemmelsen avhengig av graden av follikkelmodningen. LH-bestemmelsen gjennomføres da i midten av syklusen. Med hjelp av preovulatorisk LH-stigning kan tidspunktet av ovulasjonen estimeres.
Resultatet må vurderes i forhold til menstruasjonssyklus.
Analysemetode
ECLIA, Cobas e801 (Roche Diagnostics).