Magnesium (S- Magnesium)

​S-Magnesium

Referanseområde

Indikasjoner

Mistanke om magnesiummangel: malnutrisjon, malabsorpsjon, langvarig diare eller drenasje fra tarmkanalen, alkoholisme, uklare tetani- og krampetilstander, visse hjerterytmeforstyrrelser, uforklarlig hypokalsemi, hypokalsemiske og hypokalemiske tilstander som ikke responderer på behandling. Mistanke om magnesium overskudd: akutt nyresvikt og kronisk nyresvikt i sent stadium.

Prøvetaking/prøvemateriale

0,5 mL hemolysefritt serum.

Tolking

I plasma er 30-35% av magnesium proteinbundet, hovedsaklig til albumin. Derfor bør S-Magnesium sammenholdes med S-Albumin. Konsentrasjonen av magnesium i plasma er avhengig av syre/base- og metabolsk status på samme måte som konsentrasjonen av kalium: Forskyvning fra ekstracellulært til intracellulært volum sees ved alkalose og glukoseopptak i cellene, forskyvning den andre veien sees ved acidose. S-Magnesium over ca. 2.5 mmol/L kan forlenge atrioventrikulær ledningstid, og konsentrasjoner over ca. 7 mmol/L kan medføre hjerte- og/eller respirasjonsstans. S-Magnesium under ca. 0.5 mmol/L kan medføre tretthet, muskelsvakhet, tremor, tetani og kramper. Hypermagnesemi: Den eneste vanlige årsak er nyresvikt. Mindre vanlige årsaker er hypothyreose og (unntaksvis) hyperparathyreoidisme. Hypomagnesemi forekommer ved alvorlig malnutrisjon, malabsorpsjon, og ved kronisk alkoholisme (der både redusert inntak og alkoholbetinget økt utskillelse kan ha betydning). Mulige årsaker til hypomagnesemi pga. økt tap, er bruk av thiaziddiuretika, tubulære nyreskader, hyperaldosteronisme, hypoparathyreoidisme, langvarig diare, langvarig drenasje fra tarmkanal. Ved behandling av diabeteskoma viser S-Magnesium samme forløp som S-Kalium: Initialt høye verdier som synker når acidosen bedres og cellenes glukoseopptak normaliseres med insulin.

Analysemetode

Cobas c702 og c501 (Roche Diagnostics).