Protein S, fritt
P-Protein S, fritt
Analyseres i Molde og Ålesund
Referanseområde
≥ 63 %
Indikasjoner
Trombofilidiagnostikk
Residiverende tromboembolier og DVT av ukjent årsak, særlig hos unge pasienter med positiv familieanamnese
Prøvetaking/prøvemateriale
Citratblod. Unngå langvarig stase og skumdannelse. Citratprøverøret fylles til merket.
Primærhelsetjenesten: Analysen har kort holdbarhet, vurder om prøven bør tas ved sjukehusets blodprøvetakingspoliklinikk.
Sykehuslaboratorium: Citratplasma (minimum 3,0 mL, ta to citratprøverør). Citratblod sentrifugeres i 15 minutter ved 1500 G i romtemperatur. Citratplasma avpipetteres straks til to sekundærprøverør (la det stå igjen 1 cm plasma over blodlegemene). Etter avpipettering er citratplasma holbart 24 timer i romtemperatur eller 12 uker frosset (må sendes frosset). Analysen utføres en gang i uken.
Tolking
Protein S er et vitamin K-avhengig plasmaprotein og en kofaktor av aktivert protein C. Protein S stimulerer proteolytisk inaktivering av faktor Va og VIIIa med hjelp av aktivert protein C og dens antikoagulerende virkning. Protein S finnes i plasma i fritt, aktivt form (ca. 60%) og i inaktivt form, bundet til C4-bindingsprotein (ca. 40%). En reduksjon av protein S-aktivitet øker risikoen for tromboemboliske hendelser. En homozygot protein S-mangel, analog en homozygot protein C-mangel, medfører Pulpura fulminans hos nyfødte. Ved utredning av hereditær hhv. ervervet mangel og for å avgrense en mangel av protein S-aktivitet som skyldes økt C4BP er det anbefalt å bruke immunologiske metoder for å måle fritt og total protein S.
Protein S-mangel klassifiseres i 3 grupper:
Type I: Aktivitet samt total og fritt PS-konsentrasjon er redusert
Type II: Aktivitet er redusert, fritt og total PS-konsentrasjon er normalt
Type III: Både aktivitet og fritt PS-konsentrasjon er redusert, total PS-konsentrasjon er normalt (C4BP er forhøyet)
Klassifikasjon | PS-aktivitet | Fritt PS | Total PS |
---|---|---|---|
Type I | Redusert | Redusert | Redusert |
Type II | Redusert | Normalt | Normalt |
Type III | Redusert | Redusert | Normalt |
Prevalensen av medfødt protein S-mangel i normalbefolkning er ca. 0,7-2,3%, hos pasienter med venøse tromboembolier 5% og i yngre pasientkollektiver 15%.
En arvelig protein S-mangel, analog en arvelig protein C-mangel, er en autosomal-dominant sykdom som er assosiert med økt tromboserisiko. Det finnes mer enn 100 forskjellige mutasjoner i PROS1-genet som er assosiert med protein S-mangel.
Årsaker til ervervet redusert protein S-aktivitet er graviditet, østrogenterapi, bruk av p-pille, akutt-fase reaksjon, leversykdom, vitamin K-mangel og oral antikoagulasjon med vitamin K-antagonister.
Det er ikke meningsfylt å analysere protein S hos pasienter som får oral antikoagulasjon med vitamin K antagonister. Allerede en INR>1,3 kan medføre feil tolkning av svar hos >25 % av pasientene.
Ved mistanke om arvelig protein S mangel bør utredning foretas under betingelser som ikke gir lave verdier (se over). Lave konsentrasjoner må alltid bekreftes i minst en prøve tatt etter minst 4 uker etter første prøve før diagnosen arvelig protein S mangel kan stilles.
Hos barn <6 måneder bør utredning av protein S mangel utsettes dersom mulig. Eventuelt kan sammenligning med aldersrelaterte referanseintervall være nyttig.
Analysemetode
Immunturbidimetri (Siemens Healthineers)