Vitamin B-12 (Kobalamin)
P/S-Vitamin B-12 (Kobalamin)
Referanseområde
Referanseintervall har liten klinisk betydning. Se kliniske beslutningsgrenser under tolking.
Indikasjoner
- Utredning av anemi
- Mistanke om vitamin B12-mangel som årsak til nevrologiske eller psykiske plager
Prøvetaking/prøvemateriale
0,5 mL serum
Tolking
Vitamin B12 (kobalamin) bindes på intrinsic factor i tarmlumen i terminal ileum og tas opp i tarmslimhinnen via spesielle reseptorer. Etterpå bindes vitamin B12 til transkobalamin i plasma. Komplekset kalles holotranskobalamin og er det metabolsk aktive vitamin B12. Den største delen (70-90%) bindes mot transportproteinet haptocorrin. Dette komplekset er biologisk inaktivt fordi kroppsceller, med unntak av leverceller, ikke har spesifikke reseptorer for opptak. Det er kun holotranskobalamin som aktiv form av vitamin B12 som kan tas opp i alle celler via spesifikke reseptorer.
Ved måling av vitamin B12 skiller man ikke mellom aktiv og inaktiv form. En funksjonell mangel på vitamin B12 kan derfor foreligge selv om vitamin B12-konsentrasjonen er «normal».
Måling av kun vitamin B12, særlig ved konsentrasjon <350 pmol/L gir ingen tilstrekkelig informasjon om hvordan celler er forsynt med holotranskobalamin.
Her kan måling av homocystein og metylmalonsyre (MMA) være til hjelp. Vitamin B12 er en essensiell kofaktor i metionin-/homocystein-stoffskiftet. Ved intracellulær vitamin B12-mangel stiger konsentrasjonen av homocystein og MMA. Store kliniske studier har dokumentert en høyere sensitivitet og spesifisitet enn enkeltmåling av vitamin B12.
Vitamin B12-mangel viser tre kliniske manifestasjoner:
Megaloblastær anemi, kronisk atrofisk gastritt og nevropsykiatriske sykdommer. Mangel finnes i alle aldersgrupper, men er hyppigst ved høy alder, hos vegetarer og hos kronisk syke pasienter. En makrocytær anemi er en sen indikator av vitamin B12-mangel. Ved vitamin B12-mangel kan nevrologiske symptomer debutere før anemien.
Laboratoriet opererer med kliniske beslutningsgrenser istedenfor tradisjonelle referanseintervall.
Alder | Sannsynlig mangel (pmol/L) | Mulig mangel (pmol/L) | Optimalt nivå (pmol/L) |
0 - 3 år | < 400 | 400 - 450 | > 450 |
4 - 17 år | < 350 | 350 - 400 | > 400 |
≥18 år | < 250 | 250 - 350 | 351 - 700 |
Nasjonal brukerhåndbok 2024, www.metodebok.no
For gravide gjelder egne beslutningsgrenser.
De kliniske beslutningsgrensene er ikke absolutte. Selv om pasienten har et vitamin B12-nivå som i seg selv ikke tyder på mangel, så kan det foreligge en funksjonell mangel.
Vitamin B12-konsentrasjon under nedre beslutningsgrense er forenlig med mangel og videre diagnostikk med homocystein og MMA er som regel ikke nødvendig. Ved konsentrasjoner mellom 250 og 350 pmol/L hos voksne kan analysering av homocystein og MMA være til hjelp.
Analysemetode
ECLIA, Cobas e601 og e801 (Roche Diagnostics).