Vitamin D (25-OH Vitamin D)
P/S-Vitamin D (25-OH Vitamin D)
Referanseområde
Det finnes ingen internasjonal konsensus for å definere en mangel hhv. optimal 25-OH vitamin D konsentrasjon. HMR definerer Vitamin D-statusen slik:
| | | Kommentar |
|---|---|---|
| ≤24 | nmol/L | Alvorlig mangel |
| 25- 49 | nmol/L | Vitamin D-mangel |
| 50-74 | nmol/L | Relativ vitamin D-mangel/suboptimalt vitamin D nivå |
| 75-150 | nmol/L | Anbefalt vitamin D nivå |
| 151-374 | nmol/L | Mulig litt høyt vitamin D nivå |
| ≥375 | nmol/L | Fare for intoksikasjon |
Indikasjoner
Mistanke om vitamin D-mangel, f.eks. ved
- Mangel på sollys
- Redusert intestinal vitamin D-absorpsjon
- Økt vitamin D-stoffskifte (antiepileptika)
- Økt tap av vitamin D (nefrotisk syndrom)
- Hypokalsemi, hypofosfatemi, økt alkal. fosfatase
- Redusert mineralerisering av ben
Prøvetaking/prøvemateriale
0,5 mL serum eller Li-Heparin plasma
Tolking
Høye verdier:
- Terapi med vitamin D
- Intoksikasjon med vitamin D
Lave verdier:
Vitamin D mangel, f.eks. ved
- Mangel av sollys
- Redusert intestinal vitamin D-absorpsjon pga. fettmalabsorpsjon, biliær cirrhose, kort tarm-syndrom
- Økt vitamin D-stoffskifte: barbiturater, antiepileptika, primær hyperparatyreoidisme
- Tap av vitamin D, for eksempel nefrotisk syndrom
- Ved hypokalsemi, hypofosfatemi, økt alkalisk fosfatase, økt intakt PTH (vitamin D-mangel må vare i minst 6 måneder før økt Ap og hypokalsemi bemerkes)
Vitamin D er prohormoner som dannes av endogene prekursorer i huden ved hjelp av UV-lys. Bare en liten del tas opp med maten (10%). De to viktigste D-vitaminene er vitamin D3 og vitamin D2.
Opptatt vitamin D2 og D3 og endogent dannet vitamin D3 transporteres i plasma bundet med vitamin D-bindende protein. Vitamin D hydroxyleres i leveren til 25-OH vitamin D og omdannes etterpå i nyrene til 1,25-(OH)2-vitamin D. Over 95% av 25-OH vitamin D i plasma er 25-OH vitamin D3 (25-Hydroxycholecalciferol). 25-OH vitamin D2 (25-Hydroxyergocalciferol) når målbare verdier kun hos pasienter under terapi med vitamin D2.
Vitamin D har stor betydning i calcium-homeostasen. Vitamin D-mangel kan være en av årsakene til sekundær hyperparatyreoidisme samt sykdommer som står i sammenheng med ben-metabolismen (f.eks. rakitt, osteoporose). Mange studier har vist at det også finnes en sammenheng mellom vitamin D-status og andre sykdommer som f.eks. tumorer, autoimmun- og infeksjonssykdommer samt kardiovaskulære sykdommer.
Epidemiologiske studier viser at deler av befolkningen har suboptimal vitamin D-status som først og fremst skyldes en livsstil med lav eksponering for sollys. Oralt opptak av vitamin D er ofte for lavt til å kunne opprettholde den anbefalte vitamin D-statusen.
Vurdering av vitamin D-statusen muliggjør en tidlig oppstart av preventive og terapeutiske tiltak. Konsentrasjonen av 25-OH vitamin D gjenspeiler vitamin D-statusen (både endogen syntese og opptak) de siste 1-2 måneder. Analysering av kun 1,25-(OH)2 vitamin D som er den aktive formen av vitamin D, er ikke egnet for å vurdere vitamin D-statusen. Etter første kartlegging av vitamin D-statusen bør vitamin D kontrolleres tidligst etter 3 måneder. Etter at ønsket konsentrasjon er nådd bør statusen vurderes av spesialist og evt. kontrolleres kvartalsvis.
Analysemetode
ECLIA, Cobas e601 og e801 (Roche Diagnostics).