Autisme hos barn

Barnet bør førebuast på kva som vil skje når det kjem til sjukehuset for utgreiing. Informasjonen må være tilpassa barnet sitt alder og funksjonsnivå.

Vanlegvis vert foreldra kalla inn til samtale utan barnet første dag av utgreiinga ved autismeteamet. Ved behov kan foreldre drøfte korleis barnet best blir forberedt på det som møter dei når barnet kommer til utgreiing dei påfølgande dagane.

Utredning og diagnostisering av autisme skjer oftest poliklinisk. Foresatte vil få et program med tidspunkt de skal møte med og uten barnet på poliklinikken. Deler av utredningen skjer ofte i barnets vante miljø, for eksempel i barnehagen. Dette vil det eventuelt informeres om i forkant.

Dersom det ikke er gjort en barnepsykiatrisk undersøkelse tidligere vil barnet få det hos oss på poliklinikken. Denne legeundersøkelsen krever ingen forberedelser. Det blir ikke tatt blodprøver eller andre ting som kan være ubehagelig eller smertefullt. Om det er nødvendig med blodprøver eller lignende vil det bli sendt rekvisisjon til det i etterkant.

Observasjoner, samhandling og samtaler med barnet skjer i et eget rom på poliklinikken som er utformet til nettopp dette. Barnet vil få oppgaver som vanligvis ikke oppfattes som vanskelig, og kan minne om både lek og skoleoppgaver. Foresatte er alltid med inn i utredningsrommet sammen med de minste barna. Denne delen av undersøkelsen tar vanligvis en time.

Behandling og oppfølging varierer ut ifra barnets behov. Spesialisthelsetjenesten kan gi direkte behandling og veiledning til barn og foresatte. Spesialisthelsetjenesten skal også hjelpe de lokale hjelpetjenestene rundt barnet med veiledning og opplæring slik at de blir kompetente til å gi den hjelp og støtte barnet har behov for.

Førskolebarn med diagnosen barneautisme blir fulgt opp fra spesialisthelsetjenesten i hele barnehagetiden og i tiden rundt skolestart om det er behov for det. Spesialister på sitt felt veileder for eksempel barnehage, PPT og andre som skal hjelpe barnet lokalt.

Behovet for oppfølging fra spesialisthelsetjenesten varierer mye. I noen situasjoner har barnet/familien og hjelperne rundt barnet behov for noen få veiledningstimer for å få hjelp til konkrete problemstillinger knyttet til autismetilstanden. I andre tilfeller kan hjelpebehovet strekke seg over måneder og år.

Etter utredning skal resultat og vurderingar meldes tilbake til dei føresette. Foreldre har rett på god informasjon om diagnosen barnet får. Det er den som stiller diagnosen som er ansvarlig for å gi tilstrekkelig informasjon om diagnosen både til barnet avhengig av alder og pårørande.

Etter avtale med foreldre er det også vanlig at den som setter diagnosen er med og gir informasjon om diagnose og eventuelt behov for oppfølging og behandling til fastlegen til barnet, lokal BUP, PPT, skole og andre fagpersonar som skal være med å sørge for god tilrettelegging rundt barnet i nærmiljøet.

Når barnet er godt nok ivaretatt i nærmiljøet skal spesialisthelsetenesta avslutte behandling og oppfølging.  Det skal alltid skje skriftleg med ei oppsummerande epikrise som vert sendt til føresette og tilviser (vanlegvis fastlege). Dersom det oppstår nye problemstillingar som krev bistand frå spesialisthelsetenesta vert barnet tilvist på vanleg måte.