Diagnose
Snorking og søvnapné
Ved søvnapné oppstår det korte pustepausar når ein søv. Det er ikkje unormalt å pusta litt uregelmessig under søvn, men er pustepausane langvarige (minst 10 sekund) og hender hyppig (over 5 gonger per time) har dette helsemessige konsekvensar og blir definerte som sjukdom dersom tilstanden gir nedsett søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved meir enn 15 pustestoppar per time blir diagnosen stilt uavhengig av symptom.
Hyppigheit, symptom, årsaker og konsekvensar
Det finst to hovudtypar av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).
Obstruktiv søvnapné (OSA)
Behandlingstrengande OSANE finst hos 1 av 10 vaksne personar i Noreg. Personar med OSANE er vanlegvis også snorkere. Snorkelyden blir skapt av vibrasjonar i svelget ved innpust når ein søv.
Undertrykk ved innpust kan føra til at dei øvre luftvegane kollapsar inntil musklane i svelget blir aktiverte og luftvegane blir igjen opna.
I denne perioden, som kan vara lenger enn eitt minutt, blir oksygennivået redusert i blodet og søvnkvaliteten blir redusert.
Symptoma på OSANE varierer frå uttalt søvnigheit på dagtid til mangel på symptom. Nattlege oppvakningar og å måtta tissa på natta kan også vera symptom på sjukdommen. Ubehandla pasientar med uttalt søvnigheit har auka risiko for trafikkulykker og arbeidsuykker. Pasientar med meir enn 15 pustestoppar per time har auka risiko for hjarte- og karsjukdommar dersom det ikkje blir behandla.
Sentral søvnapné (CSA)
CSA er langt sjeldnare enn OSA. Ved CSA går pustestopp-episodane utan at pasienten gjer forsøk på å trekke pusten. Årsaka sit vanlegvis i dei områda av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasientar har som regel sjukdom i hjernen, til dømes tidlegare hjerneslag, eller forstyrringar i reguleringa av hjernen av pusterytmen sekundært til kronisk hjartesvikt.
Utredning
Diagnosen søvnapné blir stilt etter måling av pustemønsteret om natta. Søvnregistreringsutstyret består av ein liten boks som er tilkopla forskjellige leidningar som måler luftstraumdraga gjennom nase og munn, snorkelyd, pustebevegelsane i brystkasse og mage, surstoffinnhaldet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Polygrafi-utstyr kan koplast på om ettermiddagen og ein skal deretter sove med utstyret på, gjerne i heimen eller på pasienthotell.
Av og til ønsker ein ei utvida søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til dei same målingane som ved polygrafi, undersøker ein òg søvndybde ved hjelp av leidningar festet til hovudet, og registreing av beinbevegelsar.
Behandling
Generelle råd/ livsstilsendring
Pasienter med OSA bør gå ned i vekt og øke aktivitetsnivået dersom man er overvektig. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.
Annen behandling:
Samvalg
For deg som snorker eller har søvnapne finnes det flere mulige behandlinger. Hva som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har.
- Hvilke alternativer har jeg?
- Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
- Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?
Oppfølging
Det fins i dag ingen nasjonale retningslinjer for behandling av OSA. Som eit generelt prinsipp bør spesialist som stiller diagnosen kontrollere effekt av behandlinga som er sett i verk opp mot symptom på dagtid. Pasientar med moderat til alvorlig søvnapné som opplever påtrengande trøttleik vert omfatta av førerkortforskrifta sine helsekrav, §24.